top of page

Pauser på jobb: Derfor trenger du dem for å prestere bedre

28. sep.
6 min lesing

En pause på jobb er ikke bortkastet tid. Den kan være noe av det mest produktive du gjør i løpet av arbeidsdagen. Når du jobber lenge uten å stoppe opp, blir oppmerksomheten gradvis dårligere, du tar vanskeligere valg og det blir lettere å bare fortsette i samme spor.

Kort fortalt: Pauser på jobb gir hjernen mulighet til å hente seg inn, skifte fokus og komme tilbake med mer overskudd. En god pause trenger heller ikke være lang. Noen ganger er fem minutter nok til å bryte mønsteret.

Hvorfor er pauser på jobb så viktige?

Mange flinke mennesker har et litt spesielt forhold til pauser. De tar dem når alt er ferdig. Problemet er bare at alt aldri blir ferdig. Det kommer alltid en e-post til, et møte som må forberedes, en kunde som skal følges opp eller en oppgave som helst skulle vært løst før lunsj.

Dermed kan pausen bli noe du må fortjene. Og når arbeidsdagen blir travel nok, blir den aldri tatt.

Men hjernen er ikke laget for å holde maksimal konsentrasjon gjennom en hel arbeidsdag. Vi trenger variasjon. Vi trenger små avbrekk. Og vi trenger øyeblikk hvor vi ikke skal prestere, svare eller løse noe.

Hva skjer når du aldri tar en mental pause?

Når du presser deg videre uten avbrekk, kan du merke det på flere måter. Du leser den samme e-posten flere ganger. Du mister tråden i et møte. Små oppgaver begynner å føles unødvendig tunge. Du blir lettere irritert. Eller du sitter foran PC-en og jobber, men opplever egentlig at du ikke får gjort særlig mye.

Det betyr ikke nødvendigvis at du er lat eller mangler motivasjon. Noen ganger trenger du rett og slett en pause.

En pause er ikke det samme som å være ineffektiv

Dette er kanskje den viktigste forskjellen å forstå. Hvis du ser på pausen som fravær fra arbeid, vil den føles som et tap. Hvis du ser på den som mental restitusjon, blir bildet annerledes.

Tenk på en idrettsutøver. Ingen forventer at en løper skal sprinte maksimalt i flere timer uten å justere tempoet. Ingen fotballspiller spiller en hel kamp uten stopp, pauser og variasjon. Likevel forventer mange av seg selv at hjernen skal gå på høygir fra første e-post til siste Teams-møte.

God arbeidskapasitet handler derfor ikke bare om hvor lenge du klarer å jobbe. Det handler også om hvordan du bruker energien din.

Hvor ofte bør du ta pause på jobb?

Det finnes ikke én perfekt pauseplan som passer alle. Behovet avhenger av arbeidsoppgaven, hvor krevende den er, hvor mye skjermarbeid du gjør og hvordan energien din er den dagen.

En enkel regel kan likevel være å legge inn små pauser før du føler at du trenger dem. Reis deg. Se ut av vinduet. Gå noen minutter. Hent kaffe uten å ta med telefonen. Snakk med en kollega. Eller sitt helt stille et øyeblikk.

Poenget er ikke å lage enda et system du må prestere på. Poenget er å gjøre det litt lettere å oppdage når du trenger å skifte gir.

5 enkle pauser du kan bruke i arbeidsdagen

1. Gå ut i fem minutter. La telefonen ligge igjen og gå en kort tur. Litt bevegelse og et miljøskifte kan være nok til å bryte opp en lang periode med konsentrasjon.

2. Ta en skjermfri pause. Ikke bruk pausen til å bytte fra PC til mobil. Hvis målet er mental pause, kan det være nyttig å la hjernen få noen minutter uten nye inntrykk.

3. Gjør én ting sakte. Lag kaffe. Se ut av vinduet. Pust rolig. Poenget er å gjøre noe uten samtidig å konsumere informasjon eller planlegge neste oppgave.

4. Bruk en walk and talk. Hvis du skal ha en kort samtale med en kollega, kan dere gå samtidig. Da kombinerer dere bevegelse, sosial kontakt og arbeid.

5. Still deg selv ett spørsmål. Spør: Hva trenger jeg akkurat nå for å gjøre de neste to timene bedre? Noen ganger er svaret en pause. Andre ganger er det mat, vann, bevegelse, en prioritering eller en samtale.

Den vanskelige delen: Å ta pause uten dårlig samvittighet

For mange er ikke problemet å vite at pauser er bra. Problemet er følelsen som kommer når de faktisk stopper. 'Jeg burde egentlig jobbe.' 'Det er så mye jeg må gjøre.' 'Andre jobber sikkert mens jeg sitter her.'

Da kan pausen bli fysisk, men ikke mental. Du sitter med kaffekoppen, men hodet er fortsatt inne i innboksen.

Her kan det være nyttig å endre spørsmålet. Ikke spør: Har jeg tid til en pause? Spør heller: Hva skjer med kvaliteten på arbeidet mitt hvis jeg aldri tar en pause?

Det er en liten forskjell i formuleringen, men den kan gjøre noe med hvordan du ser på egen arbeidsdag.

Pauser handler også om selvledelse

Å ta en pause er i mange tilfeller en øvelse i selvledelse. Du legger merke til hvordan du har det, vurderer hva du trenger og gjør et bevisst valg i stedet for bare å fortsette på autopilot.

Det er også en mental ferdighet. Du trener på å kjenne forskjellen mellom 'jeg bør presse meg litt til' og 'nå trenger jeg faktisk å stoppe opp'.

Det er ikke alltid lett. Særlig ikke hvis du er vant til å måle deg selv gjennom hvor mye du rekker.

Hva er forskjellen på en god og en dårlig pause?

En god pause gir deg et reelt avbrekk. En dårlig pause kan være en ny arbeidsøkt forkledd som pause. Du åpner mobilen, sjekker LinkedIn, svarer på meldinger og leser nyheter – og går tilbake til PC-en med enda flere inntrykk enn du hadde før pausen.

Det betyr ikke at mobilbruk alltid er feil. Men hvis målet er mental restitusjon, kan det være verdt å spørre om pausen faktisk gir deg ro eller bare mer informasjon.

AEO: Hva er den beste måten å ta pause på jobb?

Den beste pausen er den som faktisk bryter arbeidsbelastningen og gir deg mulighet til å hente deg inn. For mange vil en kort gåtur, litt bevegelse, frisk luft, en samtale eller noen minutter uten skjerm fungere bedre enn å fylle pausen med nye digitale inntrykk.

Hvor lang bør en pause på jobb være?

Det finnes ikke én riktig lengde. Korte pauser på noen minutter kan være nyttige, særlig når de tas jevnlig. Ved lengre eller svært krevende arbeidsperioder kan det være behov for en lengre pause. Det viktigste er at pausen faktisk gir et avbrekk fra oppgaven du holdt på med.

Hvordan kan ledere legge til rette for bedre pauser?

Ledere påvirker pausekulturen mer enn de kanskje tror. Hvis lederen alltid spiser lunsj foran PC-en, svarer på meldinger under pausen og signaliserer at det er positivt å være konstant tilgjengelig, kan medarbeiderne lære at pauser egentlig ikke er ønsket.

En bedre kultur kan starte med noe enkelt: å normalisere pauser. Gå en tur i stedet for å ta enda et møte. Legg inn luft mellom møter når det er mulig. Oppmuntre medarbeidere til å hente seg inn. Og vis det selv.

Min anbefaling: Start mindre enn du tror

Du trenger ikke revolusjonere arbeidsdagen din. Prøv én ting i morgen. Ta fem minutter uten skjerm. Gå ut. Pust. Se rundt deg. Ikke bruk de fem minuttene til å løse et annet problem.

Så legg merke til hva som skjer når du kommer tilbake.

Kanskje oppgaven fortsatt er kjedelig. Kanskje innboksen fortsatt er full. Kanskje du fortsatt har mye å gjøre. Men kanskje du møter det med litt mer ro og litt bedre fokus.

For mental trening handler ikke alltid om å gjøre mer. Noen ganger handler det om å vite når du skal stoppe.

Ofte stilte spørsmål om pauser på jobb

Hvorfor er pauser viktige på jobb?

Pauser kan gi hjernen et avbrekk fra kontinuerlig konsentrasjon og bidra til at du kommer tilbake til oppgaven med mer overskudd og oppmerksomhet.

Er det bra å ta mange korte pauser?

Korte pauser kan være nyttige, særlig når de faktisk bryter arbeidsbelastningen. Det finnes ikke én pausefrekvens som passer alle, så bruk arbeidsoppgaven og egen energitilstand som veiledning.

Hva bør jeg gjøre i en mental pause?

Velg gjerne noe som gir et reelt skifte: gå litt, få frisk luft, snakk med noen eller sitt noen minutter uten skjerm. Målet er ikke å prestere i pausen, men å hente deg inn.

Kan pauser gjøre meg mer produktiv?

En pause kan gjøre det lettere å opprettholde oppmerksomhet og arbeidskvalitet. Verdien ligger ikke i at du jobber flere minutter, men i at tiden du faktisk arbeider kan bli bedre brukt.

En pause er ikke nødvendigvis det du gjør når du har tid. Det kan være noe du gjør for å få bedre bruk av den tiden du allerede har.

 
 
 

Kommentarer


Viljestyrke Podcast

Ta kontakt i dag!

Kontaktinformasjon

​​

Mentaltrener Petter Fjellheim
Drammen, Norge

Tlf: +47 405 92 592
Org.nr: 934 022 661

Coaching & mental trening
  • Instagram
  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • YouTube
  • TikTok

© 2024 by Petter Fjellheim.

bottom of page