Juleboken som får deg til å le – og tenke: Familien sett med nye øyne

Julen er tiden for nærhet, forventninger – og små sammenbrudd over brente mandler.Det er nettopp der, midt mellom latter, ribbelukt og sterke meninger om hvordan juletreet skal pyntes, at min nye julebok utspiller seg.

Jeg ønsket å skrive en bok som speiler den ekte julen – ikke den som finnes i reklamefilmene, men den vi alle kjenner igjen: der personligheter møtes, verdier kolliderer og kommunikasjon blir satt på prøve.

Juleboken er både humoristisk og menneskelig, men også reflektert. Den gir et varmt blikk på hvordan vi snakker (og ikke snakker) sammen – spesielt når forventningene er høye og julelysene flimrer.

Juleboken som får deg til å le, tenke – og kjenne deg igjen

Når juletreet blir et symbol på kontroll – og kaos

Juletrepynting kan virke uskyldig. Men i mange hjem er det mer enn glitter og kuler på spill.I boken beskriver jeg en scene der familien samles rundt treet. Ribba står i ovnen, barn løper rundt, og svigermor har tatt på seg ansvaret for å “veilede” pynten.

Her får vi et lite innblikk i de fire fargene – personlighetstypene som definerer hvordan vi kommuniserer:

• Den røde tar kommandoen. Han vil at alt skal gå raskt og effektivt. “Vi trenger ikke diskusjon – bare heng kulene rett!”

• Den blå står med målebånd og insisterer på at kulene skal henge symmetrisk. “Du har tre gullkuler for mye på venstre side.”

• Den gule ler, setter på julemusikk og henger pynten litt her og der. “Det viktigste er at det glitrer!”

• Den grønne prøver å skape harmoni. “Kan vi ikke bare gjøre det sammen og ha det hyggelig?”

  
  

Scenen ender i latter, men også med en viktig påminnelse:Vi pynter ikke bare et tre – vi speiler oss selv i det. Våre behov for kontroll, harmoni, kreativitet eller orden kommer tydelig frem når vi står med en julekule i hånda.

Ankomsten – når alle personligheter møtes under samme tak

Ingenting setter familiedynamikken på prøve som ankomsten til hytta.I boken beskriver jeg den scenen som en blanding av teater og trafikkulykke i sakte film.

Den røde parkerer bilen rett foran inngangsdøra for å “komme raskt i gang”.Den blå himler med øynene fordi “det finnes egne parkeringsplasser, faktisk”.Den gule løper rundt med gaver og roper “God jul, alle sammen!”Den grønne prøver å roe gemyttene og sier at “det viktigste er at vi er sammen”.

Alt skjer i løpet av tre minutter – men kommunikasjonen mellom disse typene sier mer enn hundre sider med dialog.Som mentaltrener vet jeg at de fleste konflikter ikke handler om uenighet, men om ulikhet.

Vi tror ofte at andre “bør” forstå oss – men de fleste ser verden gjennom et helt annet filter.Julen, med sitt press, forventninger og tradisjoner, gjør dette tydeligere enn noen annen tid på året.

Hovmesteren og Grevinnen – latter, refleksjon og en liten dose sannhet

Når familien samles foran TV-en og “Hovmesteren og Grevinnen” ruller over skjermen, skjer det samme i tusenvis av norske hjem: latter, nostalgi – og en underliggende refleksjon.

I boken bruker jeg denne klassiske TV-tradisjonen som et speil på menneskelig kommunikasjon. Vi ler av hovmesteren som snubler, og av grevinnen som ikke forstår, men vi gjenkjenner oss selv i dem. Vi er alle litt hovmester – som prøver for hardt. Og litt grevinne – som ikke alltid følger med.

Mellom latteren ligger et lite stikk av sannhet:Kommunikasjon er ofte et komedie-manus med misforståelser, men det er også det som binder oss sammen.

Og kanskje er det nettopp derfor vi aldri blir lei av denne lille sketsjen – fordi den minner oss om oss selv, og at det å feile kan være både menneskelig og morsomt.

Mer enn underholdning – en bok om gjenkjennelse

“Juleboken” er ikke bare skrevet for å underholde. Den er skrevet for å gi innsikt.Hver scene – enten det handler om trepynting, gaveåpning eller familiesamtaler etter litt for mye akevitt – har et snev av humor, men også et snev av sannhet.

Den minner oss om at:

• Vi ser verden forskjellig, men ønsker det samme: trygghet og tilhørighet.

• Latter ofte er den beste måten å forstå hverandre på.

• Julen kan være et vindu inn i vår egen kommunikasjon – hvis vi bare våger å se.

Et lite blikk bak kulissene

Ideen til juleboken kom etter mange år som mentaltrener.Jeg har sett hvordan kommunikasjon kan bygge – og bryte – både familier og arbeidsmiljøer.Julen, med alle sine ritualer, er som et mikrokosmos av livet selv: alt blir forsterket.Kjærlighet, stress, sårhet, humor – alt er der.

Derfor ønsket jeg å skrive en bok som ikke moraliserer, men inviterer til refleksjon.Leseren skal kunne le, nikke gjenkjennende – og kanskje kjenne litt på egen selvinnsikt.

For deg som vil forstå – og le litt av deg selv

Hvis du noen gang har hatt en diskusjon om hvordan lyslenken egentlig skal henge, eller kjent på irritasjonen over familiemedlemmer som “bare må gjøre alt på sin måte” – da er denne boken for deg.

Den handler ikke bare om jul. Den handler om oss mennesker – og alt vi bringer med oss til bordet.Og kanskje, bare kanskje, gjør den det litt lettere å møte både svigermor, søster eller onkel Arne med et smil i år.

Avslutning – Juleboken egentlige budskap

Når siste kapittel rundes av, står familien igjen rundt treet.Ingen er perfekte. Men de er sammen. Og det er kanskje hele poenget.

Julen minner oss om å slippe kontrollen, se mennesket bak rollen, og le sammen når det går galt.Det er nettopp der magien ligger – i det uperfekte.