Hjernen skiller ikke fantasi og virkelighet – derfor reagerer kroppen

Petter Fjellheim
10. jan.
5 min lesing

Hvorfor kroppen reagerer som om alt er virkelig

Innledning: Når hjernen lurer oss

Har du noen gang våknet fra et mareritt og kjent at hjertet dunket, pusten var rask, og kroppen fortsatt var i beredskap – selv om du nå var trygg i din egen seng? Eller sett en skrekkfilm og kjent en bølge av redsel som om faren var rett foran deg? Dette skjer fordi hjernen ikke alltid klarer å skille mellom det som er virkelig og det som bare skjer i sinnet vårt.Hjernen vet altså ikke forsjellen på Fantasi og fakta

I dette science-baserte innlegget skal jeg forklare:

Hvordan hjernen prosesserer fantasi og virkelighet på lignende måter
Hvorfor dette kan føre til fysiske reaksjoner
Hvorfor dette er en grunnleggende årsak til angst i dag
Hvordan vår indre dialog påvirker hjernen og kroppen
Konkrete verktøy for mental trening som kan hjelpe deg

La oss starte med hjernen.

Hjernens mekanismer: Fantasi og realitet aktiverer samme områder

Ny hjerneforskning har vist at når vi forestiller oss noe – enten det er et scenario, en drøm eller et mareritt – så aktiverer mange av de samme hjerneområdene som når vi faktisk opplever noe i den ytre verden.

Forskere ved University College London (UCL) demonstrerte at hjernen koder styrken eller «vividness» av både realistiske og forestilte stimuli på en veldig lik måte – så sterkt at folk i eksperimenter noen ganger ikke klarte å avgjøre om et bilde faktisk var virkelig eller bare forestilt i sinnet.

Dette funnet betyr ikke at hjernen bokstavelig talt tror at alt er virkelig – men det viser at virkelighet og fantasi deler nevrologiske representasjoner i hjernen. Når fantasi blir tilstrekkelig levende, blir hjernen mer tilbøyelig til å behandle den «som om den var ekte».

Nyere forskning har også pekt på spesifikke områder i hjernen som hjelper oss med å skille mellom fantasi og virkelighet, som fusiform gyrus og områder i prefrontal cortex som bidrar til metakognisjon – evnen til å tenke om våre egne tanker.

Konklusjon

Så når du kjenner frykt, glede eller spenning fra en film – det er fordi den samme nevral mekanismen er aktivert som når du faktisk opplever noe «virkelig».

Fysiske reaksjoner på fantasi: Kroppen går i alarmberedskap

Det er én ting å vite at hjernen reagerer på fantasi – men noe helt annet når kroppen faktisk reagerer fysisk. Dette ser vi tydelig i to situasjoner:

1. Mareritt

Et mareritt kan være ekstremt virkelighetsnært. Under søvn, spesielt under REM-fasen, genererer hjernen sterke visuelle og emosjonelle opplevelser – så ekte at kroppen kan svare med hjertebank, svetting eller panikk, akkurat som hvis du faktisk var truet.

Forskning peker på at drømmer ikke bare er tilfeldige bilder – hjernen bruker REM-søvn til å prosessere minner og emosjoner, og dette kan forklare hvorfor drømmer trigger ekte kroppslige responser.

2. Film og VR

Se for deg at du sitter og ser en action- eller skrekkfilm. Scenen med et forfølgende dyr eller fall kan få hjertet til å pumpe, hendene til å svette og kroppen til å krype sammen – til tross for at du vet det bare er på skjermen.

Dette er fordi hjernen sender signaler til kroppen som om situasjonen var virkelig. Sensoriske og emosjonelle hjernedeler responderer på den forestilte trusselen, og dette fører til en fysiologisk fight-flight-respons.

Oppsummert

Fantasi – enten det er i drømmer eller filmer – kan være så virkelighetsnært at kroppen din reagerer på samme måte som om faren var ekte.

Hvorfor dette er en grunnleggende årsak til angst

Hvis hjernen ofte «tror» at trusselen er ekte, selv om den er imaginær, er det ikke rart at mange mennesker opplever kronisk angst i dagens samfunn.

Angst handler nemlig ikke bare om situasjonen – den handler om hvordan hjernen tolker og gjenopplever potensielle trusler. Når hjernen begynner å reagere på fantasier eller forestilte scenarioer som om de var virkelige, kan dette skape en kontinuerlig tilstand av beredskap og stress.

Amygdala og fryktrespons

Det dypere i hjernen finnes amygdala – et sentrum for følelsesmessige reaksjoner, spesielt frykt. Amygdala reagerer før den logiske delen av hjernen (prefrontal cortex) får tid til å tenke. Dette er grunnen til at du kan kjenne «frykt i kroppen» før du har fullstendig rasjonell kontroll over reaksjonen.

Dette biologiske systemet utviklet seg for å beskytte oss mot reelle fysiske trusler, som rovdyr eller farlige situasjoner. Men i vår moderne verden med konstante mentale forestillinger, bekymringer og overtenkning – fortolker hjernen alt mulig som potensiell fare. Det skaper en beredskapsmodus som ofte ikke er nødvendig, men som kroppen like fullt reagerer på.

Indre dialog: Den usynlige kraften

Her kommer vi til et kritisk punkt: Vår indre dialog er kanskje det kraftigste systemet vi har for å forme hvordan hjernen reagerer.

Tenk på dette: Når du sier til deg selv:

“Jeg er ikke god nok”
“Dette kommer til å gå galt”
“Jeg klarer ikke dette”

…så *skaper du et scenario i hjernen som føles virkelig. hjernen reagerer som om dette er en faktisk trussel, og kroppen din vil respondere tilsvarende – med angst, stress og nedsatt prestasjon.

Hvorfor indre dialog betyr så mye

Indre dialog er ikke bare «ord i hodet ditt». Hver gang du tenker negativt, skapes neurale mønstre som:

Trigger frykt- og stressresponser
Forsterker negative forventninger
Gjør hjernen mer sensitiv for potensielle trusler

Dette gjelder alle – fra toppidrettsutøvere, til ledere, ansatte og foreldre. Negativ indre dialog klinges med hjernens alarmssystem og utløser samme kroppslige responser som om det var ekte fare.

Hvordan positiv indre dialog kan endre hjernen

Hvis negative tanker kan trigge frykt og stress – så kan positive og realistiske tanker fremme trygghet, fokus og prestasjon.

Hvorfor dette virker

Fordelen med hjernens “liten skilnad mellom fantasi og realitet” er at det også fungerer til vår fordel når vi visualiserer positive scenarier. Dette er ikke bare tro eller placebo; det er nevrovitenskap.

Når hjernen repeterer en tanke, skapes det:

Nevrale forbindelser som forsterker det du fokuserer på
Hormoner som støtter enten stress eller ro
En kroppslig respons som matcher det du tenker

Et klassisk eksempel er idrettsutøvere som visualiserer suksess – dette aktiverer nevrologiske systemer på samme måte som fysisk øvelse, og bygger prestasjonsevne.

Praktiske mentale treningsverktøy

Her er noen konkrete teknikker du kan bruke for å trene hjernen — og kroppen — til å skape bedre interne historier:

1. Visualisering med kroppsfølelse

Ikke bare se for deg ønsket resultat — kjenn det. Visualiser det med alle sanser: syn, hørsel, følelse, til og med lukt. Dette forsterker mønstrene i hjernen.

2. Positive affirmasjoner

Gjenta løfter og realistiske, støttende setninger daglig. Over tid blir dette automatiserte tanker i stedet for negative automatiske tanker.

3. Kroppsbevissthet og pust

Fordelene ved bevisst pust og avslapning (f.eks. 4–7–8 pusteøvelse) er stor fordi det beroliger amygdala og gir kontroll tilbake til prefrontal cortex.

4. Eksponering mot fryktmål

Hvis du gjentatte ganger forestiller deg det du frykter — under kontrollerte, trygge forhold — vil hjernen etter hvert slutte å behandle det som reell fare.

5. Journalskriving av negative tanker

Når du skriver dem ned, blir de konkrete, og du kan begynne å utfordre dem med bevis og realitetsprinsipper.

Konklusjon: Fantasi og fakta?

Målet er ikke å ignorere følelser — det er å styre dem

Som mentaltrener ser jeg dette daglig: Folk lever i en verden der sykdommen ikke nødvendigvis er det som skjer rundt deg – men det du forteller deg selv at skjer.

Når du lærer at:

Hjernen ikke skiller så godt mellom fantasi og virkelighet
Kroppen reagerer fysisk på forestilte scenarioer
Indre dialog skaper fysiske reaksjoner…da får du et kraftfullt verktøy for å endre livet ditt.

Målet er ikke å ignorere følelser — det er å styre dem, slik at de støtter, frigir energi, og gir deg kraft til å handle. Husk: Du har mer kontroll over hjernen din enn du kanskje tror — bare du lærer hvordan du skal trene den.